Jeg melder overflytting!

Fra nå av vil jeg kun skrive på min bokblogg:

ELLIKKENSBOKHYLLE

Håper på masse besøk og kommentarer der!

Ellikkens bokhylle

Jada, jeg har nok tatt meg vann over hodet igjen, men jeg klarte alldeles ikke å la være. Denne gangen tror jeg til og med jeg klarer å holde aktiviteten oppe. Jeg har opprettet... en... ny... eh... blogg. *beskjemmet*

En bokblogg! Helt siden jeg lærte å lese som 5-6 åring har jeg stort sett holdt på med en eller annen bok. Med leselysten fulgte også drømmen om å selv bli forfatter, og det er ikke få egenproduserte "bøker" jeg gjennom oppveksten produserte. Nå i voksen alder er det ikke stort å skryte av, med unntak av et par små tekster i Små føtter setter dype spor, selvsagt. Bokbloggen er min oppreisning. Mitt plaster på jeg-ønsker-å-være-forfatter-såret. Om jeg ikke makter å produsere noe vettugt selv, kan jeg i alle fall skrive om noe av det jeg setter aller høyest i livet: Litteratur.

Ellikkens bokhylle

Verdens besteste

gutt har feiret sin niende bursdag i dag. Halvveis til myndig... Himmel og hav så fort tiden har gått! Syns ikke det er lenge siden han lå hårete og hjelpesløs på brystet mitt skrikende etter luft og skrekkelig forskrekket over alt lys verden utenfor mammas mage kunne tilby :o)
Dagen begynte ved at vekkerklokka hans ringte halv sju. Vi noterte oss at den ble slått uvanlig fort av, og det var liksom ingen tvil: dette var en gutt som hadde sovet dårlig i natt! Like etter stod vi i døråpningen til rommet hans med sang, lys, ballong, gaver og stekte egg med bacon til frokost. Realitetene innhentet oss raskt, og det førte med seg både skole og jobb. Pølser til middag og så mange telefoner og smser å svare på at vi knapt nok rakk fotballtreningen. Mammaen kunne på veien dit og hjem igjen bare konstantere at en niåring snakker minst like mye som en åtteåring. Deilig kake ble fortært etterfulgt av popcorn mens en ny film rullet over tv-skjermen. Så var det disse realitetene igjen, da, med behovet for å sove litt før den nye skoledagen. Enda storveies fornøyd med å være stoooooooooooooor gutt på ni år :o)

Gratulerer med dagen, verdens besteste! Vi er uendelig glad i deg, gutten vår!

Siden sist har vi kost oss i Brüssel :o)

Petanque

Søndag feiret Norsk Petanqueforbund seg selv og sitt 25årsjubileum med stor turnering i Frognerparken. 64 trippellag fyllte grusbanen ved lekeborgen til en uhøytidelig turnering i strålende solskinn. Vi var selvsagt med :D For anledningen rent familielag - Moro!

Fant et par-tre-fire-fem bilder av oss fra denne siden.

Lagets store stjerne

Taktikkmøte

Landslagsspilleren

Se også den glimrende hjemmesiden til FIF seksjon petanque: PETANQUE.NO

Vanvittig flink webredaktør, har jeg hørt rykter om... ;-)

Rebecca og Nadia, 6 år

Kjære Gud, la dem huske at

i dag er det en spesiell bursdag.

La dem forstå at minnene ikke blir borte.

Velsign dem med ører til å høre med

Og hjerter som bryr seg.

Få dem til å lytte mens jeg deler.

Vern dem slik at de aldri vil kunne oppleve min smerte.

Hjelp dem til å hjelpe meg med å forstå

at mine barns liv ikke var forgjeves.

Hjelp dem å huske kjære Gud

at jeg ønsker at mine barn var her slik at vi kunne feire.

Til å forstå at jeg fremdeles føler nærhet til mine barn.

Til å se bak smilet og ordene "jeg har det bra".

Kjære Gud la bare en av dem huske

At i dag er en spesiell bursdag

Tanker fra en mamma med to barn for lite

Jeg merket det allerede i februar. Denne klumpen av uro og nedstemthet. Tårene som presser på uten grunn, søvnløse netter, tungsinn, følelsen av knuste drømmer og minner som aldri ble skapt.

Nå tør jeg knapt å puste.

Klumpen kom for noen dager siden, sammen med datoene på melkekartongene, og den truer med å sprenge meg. Jeg orker ikke, klarer ikke, vil ikke. Bare holde den inne litt til. Til i natt. Holde pusten mens jeg tenner lys i morgen tidlig, jeg smiler utad mens jeg innvendig bare har lyst til å storme ut av bygget. Ut, ut til graven. Til en grav som ikke kan gi meg ro.

Snart vil jeg finne roen, roen i hjertet mitt. Roen den rasjonelle siden av meg ber meg om å beholde. Roen jeg har opparbeidet meg etter seks år. Roen som skaper vedmod og ikke bunnløs sorg og bitterhet. Den er der, selv om disse dagene gjør det så vanskelig å komme seg igjennom.

Disse dagene da alt strømmer tilbake til sjel og kropp. Der hver dag, hvert sekund fører meg tilbake 6 år i tid.

Og ikke en dag, ikke et eneste sekund skal jeg atter få holde mine døtre i mine armer. Aldri mer. Og minnene svinner...

Blast from the past

Meg, Trond og hussauen Ulla.

En gang lurte jeg den med inn på stua. Den takket meg med å tisse på teppet.

Man forsøker å lese litt i 2009 også:

Snømannen - Jo Nesbø
Fantastisk bra krim, for all del, men hadde skyhøye forventninger og ble derfor aldri helt frelst. Apropos "frelst"...:

Frelseren - Jo Nesbø
Tja, hvorfor ikke? Denne tror jeg faktisk må bli min Nesbø-favoritt!

Snø vil falle over snø som har falt - Levi Henriksen
Boken minner meg veldig om Per Pettersons Ut og stjæle hester. Om dere liker sistnevnte (jeg elsker den), les også Snø... .

Boktyven - Markus Zusak
Fantastisk bok! Helt nydelig - og veldig vemodig.I denne boken er Døden fortelleren, og man aner selvsagt hva som skjer fra første side. Boken handler om ei ung jente under 2.verdenskrig - i Tyskland, ordenes fantastiske magi, en jøde som holdes i skjul, trekkspill, tyveri, sorg, glede og dyp fortvilelse. En av de absolutt beste bøkene jeg noensinne har lest.

Venstre hånd over høyre skulder - Selma Lønning Aarø
Boken hadde meg fra første side, det er sjelden kost. Utrolig lettlest bok hvor forfatteren fletter sammen historier om tap og sorg sett fra ulike personers ståsted. Dette inkluderer alt fra kjærlighetssorg, hvordan man mister en kjær person gjennom alzheimers, et barn som dør av kreft, tapet av seg selv, en fraværende mor, og en far/ektemann/elsker som havner i koma etter en ulykke og senere dør.

Bienes Hemmelige Liv - Sue Monk Kidd
Som forventet, ikke helt min stil, men likefullt veldig bra. Skjønn, trist, rørende og god bok om kvinnelig fellesskap og samhold.

Øya - Victoria Hislop
Sistnevnte grep meg veldig, og jeg ville ikke lese i den lenge om gangen. Ville spare den Nydelig historie, men jeg syns slutten trakk veldig ned. Syns det vitnet om hastverksarbeid, og slutten stod overhodet ikke i stil med resten av oppgaven. Noen klisjeer her og der ødela leseropplevelsen noe, men disse forekom såpass sjeldent at jeg lar det passere... En vakker dag skal jeg så absolutt besøke øya på ordentlig.

Meg eier ingen - Åsa Linderborg
En anneledes biografi, oppvekstskildring om en barndom sammen med alkoholisert far. Varm og vond på samme tid. Les denne!

Nobels Testamente - Lisa Marklund
Det er ett eller annet ved fortellerstilen hennes som ikke fenger meg, selv om historiene er aldri så gode. Reaksjonene er alltid så overdrevne, og jeg henger meg fullstendig opp i det. My fault, er jeg redd.

To be continued... :o)

Knask eller knep!

Kanskje verdens styggeste maske... ever!

Klarer ikke dette skrømtet å skremme til seg godteri fra de stakkars naboene, da klarer ingen det.
Selv er jeg litt skremt jeg også - fordi jeg har sveket mine prinsipper så til de grader.
Neida, jeg skulle aaaaaaaaaaaaldri la mitt barn feire dumme Halloween. Neida. Sukk.

Nyttårsforsettet var å lese mange bøker...

Hittil lest i 2008:
Hva skal vi med stjerner nå? - Per Arne Dahl og Espen Olaussen
Det hvite hotellet - Jo Nesbø
Wonderboy - Henrik H. Langeland (2.gang)
Francis Meyers Lidenskap - Henrik H. Langeland
Drageløperen - Khaled Hosseini
Prime Time - Liza Marklund
Om Skjønnhet - Zadie Smith
Rødstrupe - Jo Nesbø
Lille Lizzie vender tilbake - Mary Higgins Clark
To små jenter i blått - Mary Higgins Clark
Hobbiten - JR Tolkien
Autografmannen - Zadie Smith
Hva tenkte hun egentlig? Notater fra en skandale - Zoe Heller
Norwegian Wood - Haruku Muraki
Den Fjerde Hånden - John Irving
Skyggeserien - Maria Gripe (for mimringens skyld)
Hodejegeren - Jo Nesbø
Tusen Strålende Soler - Khaled Husseini
Ut og stjæle hester - Per Petterson
De Blåeste Øyne - Toni Morrison

Nå leser jeg:
Steinhuggeren - Camilla Läckberg

Gleder meg til å lese:
Menn som hater kvinner - Stieg Larsson


* Uthevede bøker er vel verdt å lese.

Og sommer'n varer helt til høsten

Ting tar definitivt tid (TTDT), men nå var det virkelig på tide å legge ut de siste bildene fra sommerferien :o)

Høstferien begynner ikke per definisjon før på mandag, så jeg rakk det akkurat i tide.

Ellers går det ikke i det hele tatt for tiden. I stedet for hinkes det og rulles det. Er med andre ord begipset for tiden. Og "for tiden" er i dette tilfellet et meget vidt begrep. To og en halv uke har gått, og det er knappe 10 uker igjen. Det klør ekstremt allerede, tør ikke en gang å tenke på hvor masse det vil klø før gipsen endelig blir fjernet.

Gips-bilder vil sikkert komme etterhvert. Mulig det tar et år eller to, men pyttsann. Vi har da ikke hastverk akkurat. For nå går ikke tiden i det hele tatt. Den bare er der. ;o)

Dag 12 og 13 - På vei hjem gjennom Sveits og Tyskland

Det er i grunnen ganske så slitsomt å kjøre fra Milano til midten av Tyskland i ett strekke...

Etter noen timers nattesøvn i Sveits er det befriende å komme til et slikt veimotellrom neste kveld og vite at her, ja her skal man faktisk få sove i fred og ro.

Det er ikke så dumt å bruke et slikt bad heller. I grunnen er det å foretrekke forann utedoer langs Autobahn....

Nå begynner det rett og slett å bli deilig å komme hjem igjen :o)

Dag 11 - Mama Mia, O sole mio! Tenk, Milano...!

Etter nok en pakking, og etter en durabelig italiensk frokost (eh) dro vi inn til Varese for å hente Rita. For å unngå mest mulig skinnsyk italiensk trafikk, kjørte vi til utkanten av Milano for å ta banen inn til sentrum. Hah! Streik, gitt! Taxi var ikke uendelig dyrt, heldigvis, og plutselig stod vi forann Milanos vakre og ytterst fascinerende katedral. For et syn!

Utenfor katedralen fikk vi korn i hendene og hundretusenbillioner duer angrep oss. Æsj! Attpåtil skulle legge-korn-i-hendene-til-turister selvsagt ha penger for det. Blæh! Det morsomste var å se på andre, og ikke oppleve det selv... ;o)

Dette bygget, med lurerinavnet Galleriet, er hverken kirke eller museum. Derimot et temmelig luksuriøst kjøpesenter! Stilig!

Vi kunne ikke dra fra Milano uten å besøke San Siro! Rett og slett en stygg arena, men gresset er grønt og museumet har en drakt som Eric The King har brukt.

Slike bilder må til! :o)

Dag 10 - Vakre Varese

Byvandring i Varese hele dagen, regn og såre føtter til tross. Mange perler i en passe stor by!

Om kvelden fikk vi besøk av norske Rita ogg hennes italienske mann Renato. Kjempe-kjempe-kjempetrivelig :o)

Dag 9 - Good morning sunshine!

Sov i bilen et sted i Sveits i natt, like utenfor et stort motell. En gang i løpet av natten våknet jeg av et lurveleven og i mitt naive sinn trodde jeg at gubbelusken hadde fått kramper i føttene. I realiteten fikk han det meget travelt, etter å ha sett rett ut på en skummel mann, med å komme seg ut av bilen og jage bort gangstere. Det ble litt tuting i løpet av nattetimene, litt sånn... spenning i hverdagen.

Da var det langt hyggeligere å våkne opp om morgenen til flott utsikt! (ignorer gatebelysningen)

AutostraSe-idyll :o)

Ett eller annet Sveitsisk sted. Fotografering fra bilvinduet er ikke bare enkelt. Men ett bilde er bedre enn ingen bilder.

Alltid like spennende: Kommer vi inn i det nye landet...?

JAAAAAAAA!!! Vi fikk komme inn i Italia!!

Kjørte gjennom Como til Varese, like utenfor Milano. La oss inn på et motell og sov i 7 lange og 7 brede. Det var absolutt ikke vondt!

Dag 8 - Nye land, nye muligheter

Tilgi meg for at jeg legger ut dette bildet...

Benny har pyntet seg til ære for Tyskland. Fritz Benny, mener jeg. Det var neppe noe sjakktrekk, hverken for utseendet eller for diskresjonen. Mens vi spiste middag på en veikro kom plutselig politiet og ville sjekke ham ;-D Vi ble litt svette der gitt.

I Frankrike finnes det krakker for søte små fransk-personer... og krakker for svære digre skandinavere.
Midt i ingenmannsland, ett sted mellom Tyskland, Frankrike og Sveits.

Det er jammen meg Coop i Sveits også, gitt!

Sveitsiske Alper by night - Fantastisk natur, selv sett fra AutostraSe - Anbefales virkelig, selv om oblaten for å kunne kjøre inn i landet var litt over the top.

Dag 7 - Farvel Moseldalen, Hei på deg Luxembourg!

Etter en lang og fuktig natt i telt, på en for øvrig fryktelig kjedelig campingplass, stablet vi oss kokte opp for å benytte oss av landsbyens fremste turistattraksjon: Minigolf! Ja, det er riktig, i Moseldalen er Minigolf intet annet enn en severdighet. Jeg ønsker ei å opplyse om hvem som vant.

Moseldalen ER flott, men alt har sin metthetsgrense, så det var helt greit å kjøre videre. Passerte Bernstein Kues og Trier før vi ankom Luxembourg.

Eneste stedet i Lux hvor sjåføren turte å stoppe.

Nytt land på listen! Sjåføren fikk hetta over trafikkbildet, og alle glodde på bilskiltet vårt og tenkte sikkert sitt. Vi stoppet aldri i hovedstaden, men fikk sett mye… hehe. Veldig veldig fin by, men vi antok at overnattingsstedene var noe over vårt budsjett, så vi kjørte videre. Og vi kjørte og vi kjørte. Etter noen timer kjørte vi til og med såpass lenge og langt at vi kom oss ut av Luxembourgs grenser ;-)

Autobahn-underholdning

Veien blir til mens man går, og vi bestemte oss for Saarbrücken i Tyskland. Vi endte opp like ved, i Saarlouis. Innlosjerte oss på et hotell og tittet litt rundt i sentrum.

Dag 6 - Het idyll

Svenskene tipset oss om Beistein, like ved campingplassen. Vi dro derfor dit etter å ha pakket ned teltet, og det ble kanskje favorittstedet vårt i området. Et relativt lite sted, men absolutt idyllisk, og med en flott borg som den store attraksjonen. Kryss i taket, vi gikk hele veien opp!

Panikkanfall (høyder er IKKE moro!) halvveis, men kom oss til slutt opp til borgen. Der fristet en restaurant og attpåtil et tårn som mannfolka forserte, mens kvinnfolket pustet ut over et glass halbtrocken weisswein.

Videre på vår ferd stoppet vi i Traben-Trarback, to byer bundet sammen av en bro over Mosel. Her tror jeg våre forventninger var høyere enn byen kunne innfri. Igjen, de mindre landsbyene anbefales!

Slitne fant vi oss en ny campingplass, satte opp teltet - og oppdaget faretruende mørke skyer over oss. Spiste dönerkebap - og sukket fortvilet over tordenværet som rallet over oss . Det ble en våt affære. Undertegnende syns til og med det var en smule skummelt, men hardbarka menn lar seg ikke affisere av et sekund mellom lyn og tordenskrall.